Dilbert – nerdenes konge

En av dagens mest populære seriefigurer er Dilbert, skapt av Scott Adams. Dilbert er en nerdete og kronisk utilpass dataingeniør fanget i en dystopisk storbedrift der sjefen er en sosiopat blottet for teknisk forståelse og sosial innsikt. De andre kollegene hans er også morsomme på hver sitt vis, med alle mulige slags nevroser, innfall og selvødeleggende krumspring.

Serien om Dilbert er en 6a00df351e888f88340147e11ef1df970b-800wieffektiv satire som tar for seg hvordan det er å jobbe i en stor organisasjon der personkonflikter, inkompetanse og meningsløst byråkrati synes å dominere hverdagen. At serien er så populær, vitner om at mange kjenner seg igjen i denne beskrivelsen av det moderne arbeidslivet. Det er også en fin beskrivelse av en virkelighet der tekniske bedrifter ikke lenger drives av mennesker med tekniske ferdigheter, men av mennesker som er gode til å snakke for seg, manipulere og søke makt. Likevel er det ikke noen radikal kritikk av kapitalismen, det er først og fremst et underfundig studie av hvor merkelig virkeligheten i arbeidslivet noen ganger kan være.

Ett emne som går igjen i Dilbert er ingeniørenes særegenheter. Selv om de er flinke rent teknisk, er det svært mye annet de ikke lykkes med. Det skyldes delvis deres særegenheter i personlighet og stil, men også til tider deres fascinasjon av teknologi som sådan.

Når det gjelder Dilbert-seriens syn på lederskap, er det åpenbart at Scott Adams ser sadisme som en helt grunnleggende del av ledergjerningen og sannsynligvis en av årsakene til at lederjobber tiltrekker seg mennesker (og, i Dilbert, hunder) med sadistiske trekk. Disse hypotesene kommer frem på svært karikert og humoristisk vis, men det er likevel en snedig kritikk av ledere med overbærende tendenser, lite kompetanse og manglende etikk. Adams er da også noe av en intellektuell, som ved siden av sin gjerning som serieskaper faktisk også utgir bøker om alvorlige emner.

This entry was posted on Thursday, March 31st, 2016 at 08:09 and is filed under Humor. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

Leave a Reply